Vi kom klokken elleve om kvelden, og resepsjonen var tom. En mann kom ut fra et sidekontor med et glass vann på et brett før han hadde spurt om navnet vårt. Bak ham lå en gårdsplass i mørket, med vann som rant et sted vi ikke kunne se. Det tok tolv minutter fra bilen stanset til døren til rommet gikk opp, og i løpet av dem hadde ingen bedt oss om noe. Det er en sjelden ting.
Stedet
Hotellet ligger langs Real de Zaragoza, en av strendene Marbella har igjen som ikke er delt opp av betong. Det åpnet i juli, som nummer ni i porteføljen til Iconic Hotels & Resorts – samme selskap som eier Cliveden House og Chewton Glen i England, og Hotel Excelsior i Venezia. Det er en kjede som samler bygninger med historie, og som her har bygget noe nytt som later som det ikke er det.
Anlegget er fordelt på fem bygninger og fire bassenger. Gårdsplassene refererer til riaden – innadvendt, med vann i midten, lykter i smijern, plantefelt som gir skygge før klokken elleve. Grepet er velkjent i Andalusia, men her er det gjennomført uten å bli tematisk. Fordelingen på fem bygg gjør at anlegget aldri kjennes fullt. Vi gikk til frokost en lørdag i juli og møtte fire mennesker på veien.
Rommene
Hundre og tjuefem rom, ti suiter. Det er ikke tallene som er interessante.
Det som er interessant er at gulv-til-tak-dørene faktisk lar seg åpne helt, at terskelen mellom rom og terrasse er lagt i flukt, og at man dermed kan sove med døren åpen uten at rommet slutter og uteplassen begynner. Det er en beslutning som koster penger i detaljprosjekteringen og som ingen gjest noensinne vil legge merke til bevisst.
Materialene er dempet: kalkpuss, vevde panelvegger, bjelketak, geometrisk grafikk i tekstilene. Baderommene er i marmor, uten den blankheten som gjør at nye hoteller ser ut som utstillingslokaler. Sengen er myk på en måte som fungerte begge netter.
Det er en Nespresso-maskin på rommet. Den står gjemt bak en luke. Noen har tenkt på at den ikke skal ses.
Bordet
Frokosten serveres på Terraza, og buffeten er den vanlige – men ved siden av ligger en meny med andalusiske retter som faktisk blir laget når man bestiller dem. Tomatbrød med god olivenolje. Egg som ikke har stått fremme.
Amù er strandklubben, og den er hotellets tydeligste ambisjon. Røde og hvite parasoller med kappet kant, basseng ned mot sanden, DJ fra klokken to. Maten er middelhavsmat uten overraskelser, men kokosmargaritaen er verdt turen ned trappen. Om kvelden flytter man seg til Garden Bar, hvor det er en gitarist og små retter, og hvor vinlisten er lengre enn stedet trenger.
Det er velbalansert: én plass å bli sett, én plass å ikke bli det.
Detaljen
I hydrobassenget i spaet står det trær i krukker langs kanten. Ekte trær, ikke planter – oliventrær, tre eller fire meter høye, plassert der veggen møter vannet.
Ingen har bedt om dette. Det finnes ingen spa-standard som krever det, ingen gjest som ville klaget over fravær. Noen har stått i rommet mens det var støpt betong, sett opp mot taket, og bestemt at det skulle inn noe levende. Trærne må vannes, byttes, stelles. De koster penger hvert eneste år.
Det er der man ser om et hotell mener det.
Verdt reisen
Dette er for den som vil ha Marbella uten å måtte kjøre inn til Marbella. Anlegget er stort nok til å bli i, og strandklubben gir deg glamouren i doser du selv bestemmer. Champneys-spaet tåler å være hovedgrunnen til å komme.
Neste gang ville vi tatt et rom i den nordligste bygningen, lengst fra Amù. Musikken bærer lenger enn de tror.
Fakta
Adresse Av. José Ribera 25, Marbella, Málaga Rom fra ca. 4 200 kroner Sesong Mai og september. Juli er varmt, august er fullt. Kom deg dit Málaga lufthavn, 45 minutter med bil. Godt å vite Eget familiebasseng, tilstøtende rom. Fire tilrettelagte rom, heis i bassenget.